Skal man jobbe som misjonær så vil jeg si at det er del som er grunnleggende. Både NLM og andre organisasjoner driver med mye mer enn evangelisering, men det er viktig at en kristen tro ligger som et fundament, og at man ser det som viktig at så mange som mulig får en reell mulighet til å velge Jesus som sin herre. Ut over dette så finnes det mange ekstra faktorer som motiverer forskjellige mennesker til å reise ut. Noen ser på eventyrlyst som en viktig faktor. Andre ser på muligheten til å lære et nytt språk som motiverende.
Hver søndag får vi et par aviser på døren. Jeg har fremdeles ikke funnet ut hvem som betaler for dette, men slik har det vært siden vi tok over dette huset, og jeg bokker og takker. Avisen som kom i dag hadde en meget interessant annonse (for noen). Jeg har hørt om en misjonær som faktisk sa at det var irriterende at de ikke kunne få Mc Donald til Arequipa så lenge han var her, så kanskje er det dette som skal til. Annonsen forteller bare om resturantene som kommer i et nytt kjøpesenter som skal åpne før jul. Dette er bare 10-15 min gåavstand fra der misjonærene bor. Annonsen forteller: Capriccio (en kafé som har et fantastisk utvalg av de herligste kaker) La Iberica (en sjokoladebutikk) Turko (en kebab restaurante (en hvis ung kjekk kar som var her på praksis for noen år siden la sin elsk på denne restauranten sin avdeling i sentrum, men nå er den altså nærmere..)) Kilimanjaro (var ikke klar over at dette var noe mer enn et fjell, så vi får se hva som kommer...) Starbucks (ikke dårlig å få før Oslo...) KFC, Pizza Hut, Burger King, Otto Grill, China Wok, Heladeria Vivaroli (isbar), Crepisimo (har blandt annet none fantastiske pannekaker med is og bringebær..) Pollo Real (kylling sjappe) Disfruta, Casona Forum, Chili´s (Margrethe sin favoritt) "og mer" ender annonsen på.. Til slutt kan jeg legge til at dette er det minste av de to kjøpesentrene som skal åpne helt nært der vi bor før jul.. Det andre skal ha 110 butikker.
Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å stikke innom i ny og ne, men for meg er det et pes å være på disse sentrene. Jeg tenkte likevel jeg kunne si fra hvis det er interessant for deg. Stovnersenteret, Sten og Strøm, Kvadrat eller Stormoa er i alle fall ikke en grunn til å holde seg i Norge lenger!! Misjonærlivet er ikke nødvendigvis å bo i en jordhytte langt unna alt som heter sivilisasjon.
Skulle du være som meg at det er andre ting som er viktigere enn store kjøpesenter så er det plass for oss også i Arequipa, så bare heng deg på telefonen til Kjell om du skulle kjenne lysten til noen år i Peru. Vi trenger sårt noen nye som kan tenke seg å bruke noen år av livet for å være med å gi mennesker i Peru et reelt valg her i livet. Og vi trenger deg NÅ!!
Jeg kan ikke gå for lang i å si hva jobb du kan få, men jeg kan si at vi har en strategi som har to hovedpunkter, det ene er undervisning og den andre er ledertrening. Men det er viktig å tolke dette litt bredt, det er ledertrening blant unge og det undervisning på mange forskjellige nivå.
4 kommentarer:
nei det er vist ikke mye igjen av kallets smerte ,eller kanskje det er nettopp det.
I hvor stor grad har dårligere levestandard og mindre vareutvalg noen gang vært kallets smerte? Vanskelig for meg å si.
Tror at en av kallets smerter vi kjenner mer på nå er usikkerhet om fremtiden. Men stadig færre misjonærer og kutt i overføringer så opplever vi en gnagende usikkerhet. Hvem skal jeg jobbe sammen med neste år? Hvem skal være min sjef? Hvilke oppgaver er det vi nå må klare å fylle? Er her noen som mine barn kan leke med neste år? Kommer det til å være skole?
Det koster litt å måtte få nye bestevenner hvert år.
Om du ikkje kjenner på smerta i kallet, kan du neppe vere glad i nokon som er ute. Eg synes det er pyton.
Og tilgang til fleire stadar å kjøpe kaffi er ikkje eingong verdt å ta med i reknestykket. Det trur eg heller ikkje var intensjonen i innlegget.
-vil bare si fra meg her i Khovd at jeg unner dere virkelig disse nye muligheter for avkobling og god mat som synes å dukke opp i nabolaget. Avstand fra familie, nærhet til materiell og åndelig nød her i frontlinjen er det jeg kjenner mest på av kallets smerte her ute. Her ber folk til fjell og stein. Hvordan kan de bli frelst om de ikke får høre? Med Guds velsignelse er det utrolig hva vi bortskjemte nordmenn kan klare oss uten, men sannelig kan vi takke for alt av små-gleder Han skjenker oss i hverdagen. Nyt kaffen!
Legg inn en kommentar