Vi har da tatt steget over til konkurrenten..:
Velkommen til å besøke vår nye blogg:
Trykk her for å komme inn på den nye bloggen
torsdag 11. november 2010
søndag 7. november 2010
Lite som skjer?
Etter en ganske lang sommerpause på bloggen har det vært en del fart fram til for en uke siden. Hvis du tror at det er Margrethe og jeg som har blitt sløve igjen, så er det ikke helt riktig. Det er slik at vår blogg har blitt besøkt langt mer enn vi forventet, og med forskjellige grunner. Noen for å se være søte to små som stadig vokser, andre kjenner oss knapt, men ønsker å vite mest mulig om arbeidet vi driver. I tillegg har det vist seg å ikke være ideelt å ha mac og skrive på blogspot, for mange av dere har klaget på at bloggen ikke ser ut slik som den ser ut på Margrethe og min sin maskin her i Peru.
Margrethe og jeg har derfor en plan om nylansering av bloggen. Vi håper på at dette skal skje torsdag eller fredag i denne uken. Vi har funnet et nytt hjelpemiddel. Adressen kommer til å bli noe endre. Vi kommer til å legge ut en link på denne bloggen slik at dere kan gå inn her for å finne adressen til den nye. Vi håper at den skal kunne tjene mye bedre de ønskene vi har med bloggen.
Akkurat nå er jeg i Lima. I morgen skal jeg i nytt møte med Aldo Estrada som sitter i kongressen her i Peru. Vi skal diskutere muligheter for korrupsjonsbekjempelse i Puno, mulig presidentbesøk på Marin Lutero og en statlig garanti for at lokale myndigheter holder sin del av de lokale avtalene vi har for vårt bistandsarbeid. Spennende!!
Da kan dere se frem til ny blogglansering mot slutten av uken!!
Margrethe og jeg har derfor en plan om nylansering av bloggen. Vi håper på at dette skal skje torsdag eller fredag i denne uken. Vi har funnet et nytt hjelpemiddel. Adressen kommer til å bli noe endre. Vi kommer til å legge ut en link på denne bloggen slik at dere kan gå inn her for å finne adressen til den nye. Vi håper at den skal kunne tjene mye bedre de ønskene vi har med bloggen.
Akkurat nå er jeg i Lima. I morgen skal jeg i nytt møte med Aldo Estrada som sitter i kongressen her i Peru. Vi skal diskutere muligheter for korrupsjonsbekjempelse i Puno, mulig presidentbesøk på Marin Lutero og en statlig garanti for at lokale myndigheter holder sin del av de lokale avtalene vi har for vårt bistandsarbeid. Spennende!!
Da kan dere se frem til ny blogglansering mot slutten av uken!!
lørdag 30. oktober 2010
Menneskeofring i Peru II
Jeg har de siste dagene prøvd å gå dypere inn i dette med menneskeofring. Noen synes kanskje det er et litt grotesk tema, i så fall kan jeg være enig i det, men jeg synes det beskriver godt hvor stor nøden er etter evangeliet.
Tirsdag satt jeg sammen med en mann i Arequipa. Han jobber i gullgruver, og kjenner godt til dette. Han kunne fortelle om at eierne for gullgruvene er livredde for at det ikke skal være gull i gruvene og gjør det som er nødvendig. Det er derfor ofte de som står bak ofringene. Han fortalte som om at det ikke er mulig å tro noe annet enn at når et menneske dør i en gruve, eller blir ofret, så kommer gullet frem. Han sa at dette ikke er noe å lure på. Djevelen krever ofringer for å gi gull. For eksempel i august er det mye ofringer. De som er med på seremoniene er ofte så beruset at det er ingen som vet hvor mange som går inn i gruvene for å være med på seremoniene, og hvor mange som kommer ut igjen.
I dag har jeg snakket med en ny person som kan bekrefte alt jeg har hørt før. Hun sier at det er noen folk som har kontakt med djevelen og når de snakker med han så får de vite hva han krever for å gi gull. Han sier da om han ønsker en gutt eller en jente, og når de har fått denne beskjeden så er det bare å lete til de finner noen.
Helt grusomt, men dette skjer altså i Peru i dag. Hun jeg snakket med i dag sier at det oftest er ungdommer uten foreldre som blir ofrene, da blir det minst oppstyr.
Mennesker i Peru trenger Jesus nå! Og vi trenger flere som kan hjelpe oss å fortelle...
Tirsdag satt jeg sammen med en mann i Arequipa. Han jobber i gullgruver, og kjenner godt til dette. Han kunne fortelle om at eierne for gullgruvene er livredde for at det ikke skal være gull i gruvene og gjør det som er nødvendig. Det er derfor ofte de som står bak ofringene. Han fortalte som om at det ikke er mulig å tro noe annet enn at når et menneske dør i en gruve, eller blir ofret, så kommer gullet frem. Han sa at dette ikke er noe å lure på. Djevelen krever ofringer for å gi gull. For eksempel i august er det mye ofringer. De som er med på seremoniene er ofte så beruset at det er ingen som vet hvor mange som går inn i gruvene for å være med på seremoniene, og hvor mange som kommer ut igjen.
I dag har jeg snakket med en ny person som kan bekrefte alt jeg har hørt før. Hun sier at det er noen folk som har kontakt med djevelen og når de snakker med han så får de vite hva han krever for å gi gull. Han sier da om han ønsker en gutt eller en jente, og når de har fått denne beskjeden så er det bare å lete til de finner noen.
Helt grusomt, men dette skjer altså i Peru i dag. Hun jeg snakket med i dag sier at det oftest er ungdommer uten foreldre som blir ofrene, da blir det minst oppstyr.
Mennesker i Peru trenger Jesus nå! Og vi trenger flere som kan hjelpe oss å fortelle...
torsdag 21. oktober 2010
Menneskeofring i Sør-Amerika
For en del år tilbake leste jeg boken "De venter" av Asbjørn Aavik. Det var liksom den lille boken som skulle tenne misjonskallet hos unge nordmenn. Boken beskriver sterkt ofring av barn i Kina. Jeg har selv vært i Etiopia og i Woito-dalen der unger som ikke får tenner i den nødvendige rekkefølgen må, eller i alle fall måtte bøte med livet.
Hva med Sør-Amerika og Peru? Inkariket hadde stor utbredelse og hadde en religion som opptok mye av deres tid. Menneskeofring var da ikke en ukjent offerhandling. I Peru ble det i 1998 funnet en liten inkaprinsesse på et fjell i nærheten av Arequipa. Isjomfruen eller Juanita er det hun oftest blir kalt. I dag ligger hun på et museum i Arequipa og det er mulig å se henne. De mener hun ble ofret for mange hundre år siden under Inkatiden, men at isen har gjort at hun har blitt "bevart" frem til hun ble funnet for litt over 10 år siden. Det er også en kjent historie fra grenseområdet mellom Chile og Argentina. Aftenposten skrev i 2007 om disse funnene som har satt igang mye forskning. Det ble nemlig funnet fire mumifiserte barn ved en vulkan som heter Llullaillaco. De mener å ha funnet ut at dette var fire fattige barn som fikk leve et år i "luksus" for å øke deres verdi før de ble ført opp til fjellet, dopet ned og ofret.
Det som kanskje er mer ukjent, i alle fall noe som jeg ikke var klar over før jeg leste på nyskjerrigper.no var at ved hver ny innsettelse av en Inka ble det ofret så mye som 200 barn. De ble servert maisøl, og når de var tilstrekkelig beruset ble de kvalt og ofret. Dette skjedde i Cusco. Ganske brutale ofringer med andre ord.
Det er nå snart 500 år siden spanjolene inntok Peru. Da har det vel gått nok tid skulle man tro for å få bort slike brutale skikker, eller?
Sannheten er en annen. Etter at jeg kom til Peru har jeg hørt flere historier om at hvis en flom tok en bro så var det på grunn av for lite ofringer. Når den gamle broen så ble erstattet av en ny brukte de å mure inne mennesker i det nye fundamentet som et offer. Det som derimot er nytt og som fikk meg til å skrive dette innlegget er at jeg fikk ny informasjon i går. Det er nemlig slik at en av de viktigste inntektskildene til peruanere er gruvedrift.
En del av gruvene er oppkjøpt av store internasjonale selskap, men det er fortsatt mange uorganiserte gruver. I disse gruvene sies det nå at det skjer regelmessig ofring av barn, og at dette er en aktivitet som har vært økende i senere tid. Et området som blir nevnt er Yunguyo på grensen mellom Peru og Bolivia. Jeg har i dag ingen beviser for dette, det er litt viktig å få sagt, men jeg har hørt det fra flere kilder, og snakket med mennesker jeg stoler på.
At noe så forferdelig kan skje i Peru i dag er nesten ikke til å tro. Det sier oss mye om de utfordringene som ligger foran. Der er ufattelig mange mennesker som enda ikke har fått se friheten i evangeliet. Misjonen har en lang vei å gå i Peru.
Kilder:
http://www.aftenposten.no/viten/article2027523.ece
http://nysgjerrigper.no/Artikler/i-inkaenes-fotspor
Hva med Sør-Amerika og Peru? Inkariket hadde stor utbredelse og hadde en religion som opptok mye av deres tid. Menneskeofring var da ikke en ukjent offerhandling. I Peru ble det i 1998 funnet en liten inkaprinsesse på et fjell i nærheten av Arequipa. Isjomfruen eller Juanita er det hun oftest blir kalt. I dag ligger hun på et museum i Arequipa og det er mulig å se henne. De mener hun ble ofret for mange hundre år siden under Inkatiden, men at isen har gjort at hun har blitt "bevart" frem til hun ble funnet for litt over 10 år siden. Det er også en kjent historie fra grenseområdet mellom Chile og Argentina. Aftenposten skrev i 2007 om disse funnene som har satt igang mye forskning. Det ble nemlig funnet fire mumifiserte barn ved en vulkan som heter Llullaillaco. De mener å ha funnet ut at dette var fire fattige barn som fikk leve et år i "luksus" for å øke deres verdi før de ble ført opp til fjellet, dopet ned og ofret.
Det som kanskje er mer ukjent, i alle fall noe som jeg ikke var klar over før jeg leste på nyskjerrigper.no var at ved hver ny innsettelse av en Inka ble det ofret så mye som 200 barn. De ble servert maisøl, og når de var tilstrekkelig beruset ble de kvalt og ofret. Dette skjedde i Cusco. Ganske brutale ofringer med andre ord.
Det er nå snart 500 år siden spanjolene inntok Peru. Da har det vel gått nok tid skulle man tro for å få bort slike brutale skikker, eller?
Sannheten er en annen. Etter at jeg kom til Peru har jeg hørt flere historier om at hvis en flom tok en bro så var det på grunn av for lite ofringer. Når den gamle broen så ble erstattet av en ny brukte de å mure inne mennesker i det nye fundamentet som et offer. Det som derimot er nytt og som fikk meg til å skrive dette innlegget er at jeg fikk ny informasjon i går. Det er nemlig slik at en av de viktigste inntektskildene til peruanere er gruvedrift.
En del av gruvene er oppkjøpt av store internasjonale selskap, men det er fortsatt mange uorganiserte gruver. I disse gruvene sies det nå at det skjer regelmessig ofring av barn, og at dette er en aktivitet som har vært økende i senere tid. Et området som blir nevnt er Yunguyo på grensen mellom Peru og Bolivia. Jeg har i dag ingen beviser for dette, det er litt viktig å få sagt, men jeg har hørt det fra flere kilder, og snakket med mennesker jeg stoler på.At noe så forferdelig kan skje i Peru i dag er nesten ikke til å tro. Det sier oss mye om de utfordringene som ligger foran. Der er ufattelig mange mennesker som enda ikke har fått se friheten i evangeliet. Misjonen har en lang vei å gå i Peru.
Kilder:
http://www.aftenposten.no/viten/article2027523.ece
http://nysgjerrigper.no/Artikler/i-inkaenes-fotspor
mandag 18. oktober 2010
Hva er toleranse?
Denne bloggen skal først og fremst være for å formidle våre opplevelser som misjonærer i Peru. I alle fall har politisk budskap ikke hatt noen fast spalteplass her. I dag klarer jeg likevel ikke å la være. Jeg ble rett og slett for provosert i går.
Nyvalgt leder i AUF var på talerstolen i går og dessverre klarte han å lire av seg noen setninger som viser hvor grunne mange av våre landsmenn dessverre er. At AUF historisk har ligget et steg til venstre for AP tror jeg er riktig, og vi kan derfor håpe at Eskil Pedersen aldri får mye å si i AP, og i politikken generelt.
Uttalelsen som jeg reagerer på er:
En regjering med Kristelig Folkeparti er et samarbeid for mindre toleranse, mener AUFs nye leder, Eskil Pedersen.
Nyvalgt leder i AUF var på talerstolen i går og dessverre klarte han å lire av seg noen setninger som viser hvor grunne mange av våre landsmenn dessverre er. At AUF historisk har ligget et steg til venstre for AP tror jeg er riktig, og vi kan derfor håpe at Eskil Pedersen aldri får mye å si i AP, og i politikken generelt.
Uttalelsen som jeg reagerer på er:
En regjering med Kristelig Folkeparti er et samarbeid for mindre toleranse, mener AUFs nye leder, Eskil Pedersen.
- Vi vil ikke gi kunstig åndedrett til et parti som kaller abort for mord, sa nyvalgt leder Eskil Pedersen i sin tale til AUF-landsmøtet søndag.
Om det ville være å gi kunstig åndedrett til KrF er selvsagt noe som er mulig å diskutere. Når KrF er et parti som samler stemmer fra personer som uten dette partiet hadde sprikt fra SV til FrP så skal de felles verdiene være meget klare, noe som jeg er usikker på om de nå kommuniserer. Men nok om det. Det er ikke KrFs fremtid som her er viktig.
Å si at et samarbeid med KrF er et samarbeid for mindre toleranse er hårreisende. Grunnen han gir etterpå er fordi KrF kaller abort for mord. Han sier da at et samarbeid med noen som mener noe annet enn hva de selv står for er intolerant. Han sier med andre ord at det å være tolerant er å mene det AUF/AP mener. Uansett hva du skulle mene om AUF, KrF eller abort så håper jeg du ser hvor grunt dette er. Det er så drøyt at jeg blir skremt. Det er tvers gjennom kommunistisk tankegang. Det er jo nettopp det å være villig til å høre hva alle mener som er tolerant. Det å gi plass til forskjellige meninger og skape arenaer der dette kan diskuteres uten at noen skal bli diskriminert for sine standpunkt som er tolerant. Så AUF har her en definisjon av toleranse som ikke henger sammen med FN, det er interessant.
Jeg ville aldri ha regjeringssamarbeid med Eskil eller AP, men det er fordi jeg er uenig i deres politikk og mener at det er andre valg som vil være det beste for Norges innbyggere enn hva de står for. Men det blir håpløst å si at det hadde vært mindre tolerant å samarbeide med noen som jeg er fundamentalt uenige med.
Her er saken på vg.no:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10041596
lørdag 16. oktober 2010
Det er makt i de foldede hender...
Vi har på mange måter hatt det ganske tungt i det siste.. Vi har opplevd mye sykdom, både her i huset og blant de andre misjonærene. Vi har opplevd ulykker og dødsfall, og vi har opplevd at det butter imot i arbeidet.. Vi har vært både slitne og motløse til tider. Det har vel blant annet kommet til uttrykk ved litt laber aktivitet på bloggen..
Samtidig så har vi opplevd at Gud har gitt oss av sin fred og styrke. Jeg vil bare takke alle dere som ber for oss. Det betyr enormt mye!! Jeg har lagt inn noen bønneemner i høyre kolonne på bloggen, og vi setter pris på om dere vil være med å be sammen med oss.
Det har også vært veldig oppmuntrende å bli kontaktet både på telefon og mail. Det er godt å vite at noen husker på oss! Tusen takk! :-)
Samtidig så har vi opplevd at Gud har gitt oss av sin fred og styrke. Jeg vil bare takke alle dere som ber for oss. Det betyr enormt mye!! Jeg har lagt inn noen bønneemner i høyre kolonne på bloggen, og vi setter pris på om dere vil være med å be sammen med oss.
Det har også vært veldig oppmuntrende å bli kontaktet både på telefon og mail. Det er godt å vite at noen husker på oss! Tusen takk! :-)
søndag 10. oktober 2010
Forskjellige begrunnelser for kall..
Det er ikke mange ukene siden Kjell Jaren (regionleder for blant annet Sør-Amerika) skrev på facebook at hvis der var noen som kjente lysten til å jobbe noen år i Sør-Amerika så var de hjertelig velkommen til å ta kontakt!
Skal man jobbe som misjonær så vil jeg si at det er del som er grunnleggende. Både NLM og andre organisasjoner driver med mye mer enn evangelisering, men det er viktig at en kristen tro ligger som et fundament, og at man ser det som viktig at så mange som mulig får en reell mulighet til å velge Jesus som sin herre. Ut over dette så finnes det mange ekstra faktorer som motiverer forskjellige mennesker til å reise ut. Noen ser på eventyrlyst som en viktig faktor. Andre ser på muligheten til å lære et nytt språk som motiverende.
Hver søndag får vi et par aviser på døren. Jeg har fremdeles ikke funnet ut hvem som betaler for dette, men slik har det vært siden vi tok over dette huset, og jeg bokker og takker. Avisen som kom i dag hadde en meget interessant annonse (for noen). Jeg har hørt om en misjonær som faktisk sa at det var irriterende at de ikke kunne få Mc Donald til Arequipa så lenge han var her, så kanskje er det dette som skal til. Annonsen forteller bare om resturantene som kommer i et nytt kjøpesenter som skal åpne før jul. Dette er bare 10-15 min gåavstand fra der misjonærene bor. Annonsen forteller: Capriccio (en kafé som har et fantastisk utvalg av de herligste kaker) La Iberica (en sjokoladebutikk) Turko (en kebab restaurante (en hvis ung kjekk kar som var her på praksis for noen år siden la sin elsk på denne restauranten sin avdeling i sentrum, men nå er den altså nærmere..)) Kilimanjaro (var ikke klar over at dette var noe mer enn et fjell, så vi får se hva som kommer...) Starbucks (ikke dårlig å få før Oslo...) KFC, Pizza Hut, Burger King, Otto Grill, China Wok, Heladeria Vivaroli (isbar), Crepisimo (har blandt annet none fantastiske pannekaker med is og bringebær..) Pollo Real (kylling sjappe) Disfruta, Casona Forum, Chili´s (Margrethe sin favoritt) "og mer" ender annonsen på.. Til slutt kan jeg legge til at dette er det minste av de to kjøpesentrene som skal åpne helt nært der vi bor før jul.. Det andre skal ha 110 butikker.
Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å stikke innom i ny og ne, men for meg er det et pes å være på disse sentrene. Jeg tenkte likevel jeg kunne si fra hvis det er interessant for deg. Stovnersenteret, Sten og Strøm, Kvadrat eller Stormoa er i alle fall ikke en grunn til å holde seg i Norge lenger!! Misjonærlivet er ikke nødvendigvis å bo i en jordhytte langt unna alt som heter sivilisasjon.
Skulle du være som meg at det er andre ting som er viktigere enn store kjøpesenter så er det plass for oss også i Arequipa, så bare heng deg på telefonen til Kjell om du skulle kjenne lysten til noen år i Peru. Vi trenger sårt noen nye som kan tenke seg å bruke noen år av livet for å være med å gi mennesker i Peru et reelt valg her i livet. Og vi trenger deg NÅ!!
Jeg kan ikke gå for lang i å si hva jobb du kan få, men jeg kan si at vi har en strategi som har to hovedpunkter, det ene er undervisning og den andre er ledertrening. Men det er viktig å tolke dette litt bredt, det er ledertrening blant unge og det undervisning på mange forskjellige nivå.
Skal man jobbe som misjonær så vil jeg si at det er del som er grunnleggende. Både NLM og andre organisasjoner driver med mye mer enn evangelisering, men det er viktig at en kristen tro ligger som et fundament, og at man ser det som viktig at så mange som mulig får en reell mulighet til å velge Jesus som sin herre. Ut over dette så finnes det mange ekstra faktorer som motiverer forskjellige mennesker til å reise ut. Noen ser på eventyrlyst som en viktig faktor. Andre ser på muligheten til å lære et nytt språk som motiverende.
Hver søndag får vi et par aviser på døren. Jeg har fremdeles ikke funnet ut hvem som betaler for dette, men slik har det vært siden vi tok over dette huset, og jeg bokker og takker. Avisen som kom i dag hadde en meget interessant annonse (for noen). Jeg har hørt om en misjonær som faktisk sa at det var irriterende at de ikke kunne få Mc Donald til Arequipa så lenge han var her, så kanskje er det dette som skal til. Annonsen forteller bare om resturantene som kommer i et nytt kjøpesenter som skal åpne før jul. Dette er bare 10-15 min gåavstand fra der misjonærene bor. Annonsen forteller: Capriccio (en kafé som har et fantastisk utvalg av de herligste kaker) La Iberica (en sjokoladebutikk) Turko (en kebab restaurante (en hvis ung kjekk kar som var her på praksis for noen år siden la sin elsk på denne restauranten sin avdeling i sentrum, men nå er den altså nærmere..)) Kilimanjaro (var ikke klar over at dette var noe mer enn et fjell, så vi får se hva som kommer...) Starbucks (ikke dårlig å få før Oslo...) KFC, Pizza Hut, Burger King, Otto Grill, China Wok, Heladeria Vivaroli (isbar), Crepisimo (har blandt annet none fantastiske pannekaker med is og bringebær..) Pollo Real (kylling sjappe) Disfruta, Casona Forum, Chili´s (Margrethe sin favoritt) "og mer" ender annonsen på.. Til slutt kan jeg legge til at dette er det minste av de to kjøpesentrene som skal åpne helt nært der vi bor før jul.. Det andre skal ha 110 butikker.
Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å stikke innom i ny og ne, men for meg er det et pes å være på disse sentrene. Jeg tenkte likevel jeg kunne si fra hvis det er interessant for deg. Stovnersenteret, Sten og Strøm, Kvadrat eller Stormoa er i alle fall ikke en grunn til å holde seg i Norge lenger!! Misjonærlivet er ikke nødvendigvis å bo i en jordhytte langt unna alt som heter sivilisasjon.
Skulle du være som meg at det er andre ting som er viktigere enn store kjøpesenter så er det plass for oss også i Arequipa, så bare heng deg på telefonen til Kjell om du skulle kjenne lysten til noen år i Peru. Vi trenger sårt noen nye som kan tenke seg å bruke noen år av livet for å være med å gi mennesker i Peru et reelt valg her i livet. Og vi trenger deg NÅ!!
Jeg kan ikke gå for lang i å si hva jobb du kan få, men jeg kan si at vi har en strategi som har to hovedpunkter, det ene er undervisning og den andre er ledertrening. Men det er viktig å tolke dette litt bredt, det er ledertrening blant unge og det undervisning på mange forskjellige nivå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)