Så skjørt så skjørt

Jeg har heller ikke så mange ord i dag. Jeg har nå sittet og sett gjennom bildene fra helgen enda en gang. Det er sterkt, nesten uvirkelig. Spørsmålene er så mange flere enn svarene.

Først litt informasjon: Det som har skjedd er at en jente på 28 år døde torsdag morgen. Denne dama het Sandra og var kona til Maximiliano som er sonepastor i Crucero og promotor på skolen Servios de Dios i Crucero. I tillegg til at Maximiliano nå har blitt enkemann mistet også Carina på 6 år sin mor. Sandra omkom på vei til sykehuset på grunn av komplikasjoner i forbindelse med et svangerskap som var syv måneder på vei. Jeg kjente ikke Sandra, men siden Maximiliano begynte i sin jobb ved nyttår har jeg hatt kontakt med han siden vi har prøvd å ta tak i noen utfordringer på skolen Servios de Dios.

For det første så føles det så utrolig vondt å oppleve det som skjedde. At en så ung jente med så mange store ønsker for sitt disippelliv bli hentet hjem på denne måten er ikke mulig å forstå for en menneske i denne verden tror jeg. I tillegg så er det stor sjanse for at om de hadde bodd nærmere et sykehus så kunne utgangen blitt annerledes. Med mitt norske syn på helsetjenester så føles det derfor så vondt å se at slikt må skje. Når jeg som er oppvokst i et av verdens rikeste land, og med kanskje det beste helsesystemet som er (selv om vi klager) så er det bare rett og slett tungt å se at det går så mange liv tapt i Peru fordi de ikke har de mulighetene vi har. For å sette ord på de følelsene jeg sitter på så føles det rett og slett så unødvendig og brutalt. Nesten utenkelig.

I salme 8 står det: "hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det?" Jeg må innrømme at når man er i en slik situasjon som vi hadde i helga så kan man lure på hvor Gud er? Hvorfor reddet han ikke dette barnet sitt som brant slik for sine ikke-kristne venner og familiemedlemmer i Crucero? Jeg vil nok aldri finne svaret på det. Likevel så skal vi få lov til å tro på dette bibelverset. Gud har ikke vært fraværende. Han har vært nærmere enn noen andre, og han kan bidra mer i sorgprosessen til Maximiliano og Carina enn noen andre.

På dette bildet ser dere Maximiliano og hans mor til venstre. Faren nådde aldri begravelsen. Til høyre kan dere se litt av faren til Sandra.

På bloggen til Anne Lise og Knut Bjørn kan du lese mer om denne saken:
http://alkbskyttemyr.blogspot.com/2010/09/dobbel-sorg.html