Bananrepublikken Bolivia

Wikipedia sier at bananrepublikk er et nedsettende navn på et land som har hyppige regjeringsskifter og der internasjonale selskaper har mer makt enn styresmaktene. Det siste stemmer nok ikke med sannheten, med en svært så nasjonalistisk president så er der ikke mange internansjonale selskaper som får gjort så mye, men for oss som bor i Peru er det litt godt å kunne se litt ned på Bolivia i og med at de har en eller annen streik to ganger i uken, mens her i Peru holder vi oss til en gang i uken.

Uansett så gjennomførte MLN (NLM & DLM) den største midlertidige troppeforflyttingen noen gang sier de som kjenner til historien. I alle fall var det fullstendig tomt for norske og danske misjonærer i Peru i noen dager, og kirken i Peru hadde en strålende helg uten vår innblanding.

Det er ekstremt viktig å få presisert at vårt møte med de norske misjonærene var veldig bra. Det er noen skikkelig hyggelige folk NLM har plassert i vårt naboland også.

Her følger noen bilder fra turen:

Solveig som sitter og passer på bagasjen utenfor passkontrollen i Bolivia. For å si det slik, Schengen er ikke en by som de kjenner veldig godt til her i Peru og Bolivia.























Arild og jeg satt på bassengkanten en formiddag mens konene våre var opptatt med styremøter og var skjønt enige om at dette misjonærlivet er beintøft. Vi trenger mye hjelp når vi kommer hjem for å arbeide oss gjennom dette..

























Solveig koser seg i vann. At hun ikke har pådratt seg bronkitt eller lungebetennelse er vel bare ren flaks.


























Ene ettermiddagen var vi invitert til middag på ferieplassen til de norske misjonærene i Bolivia og der koste Sverre, Solveig og Kristina seg.






















Solveig er (til tross for en økende hyppighet av pøbelstreker) en solstråle. Her med en blomst i håret. Skulle jeg tippet så hadde jeg sagt Hawaii-rose, men sjansen er vel liten for at jeg traff..
























Vi var også så heldige at vi traff våre gode venner Ragnhild og Tore fra tiden i Oslo. Nå jobber de i Lofoten, men vi håper inderlig at vi skal klare å lokke dem til Peru med tid og stunder... Vi satte veldig pris på å få se dem.