Menighetsliv og annet liv..

Etter ny rekord med antall besøkende på bloggen på søndag tørr jeg ikke annet enn å skrive mer om mine aner.

Farfar og Solveig har virkelig funnet tonen. Jeg tror de har vært gjennom boken om Petra og Karsten i alle fall 5 ganger, og interessen er like stor hver gang.







Farmor har også kommet godt inn i varmen. Farmor er nesten klar for kvelden når vi andre er klar til å leite frem spill om kvelden, det positive er at da har Solveig noen å stå opp med om morgonen når mamma og pappa ønsker å sove litt til..








Engang søndagsskolelærer, alltid sændagsskolelærer. Etter 4 måneder i Peru har jeg fortsatt ikke holdt mitt første vitnesbyrd på spansk, og har ikke vært i nærheten av noen scene. Min mor derimot, hun havner på podiet på første gudstjeneste. Her sammen med Solveig, Margareth Harestad og ungene deres for å synge en norsk julesang.




Vi går stort sett i det som blir kalt sentrumskirka i Peru. En fin melighet, og når det nærmer seg slutten av møtet er der som regel helt fylt også. Slik er det når tiden kommer.









Min mor har også rukket å få med seg en kvinnesamling. Lørdag ettermiddag, rett etter vi hadde kommet fra kysten banet Margrethe og Margrethe til kvinnemøte. Alle kvinnene fra kirkene i Arequipa var samlet til møte, paneton og kakao. Paneton er som et stort julebrød. Hvis du legger sammen gleden vi nordmenn viser over for alle julekakere tilsammen når vi nesten den gleden som peruanerene har for Paneton. Det er helt toppen!!


Når kvinnene samles til fellesmøte er det ofte slik at alle kirkene må bidra med en innslag. Her er det damene fra ene kirken som synger til de andre.