Heltene som forsvant..

I min spede ungdom hadde jeg noen forbilder, noen personer som jeg mente det var grunn til å se opp til. Jeg har alltid hatt sansen for mennesker som presser grenser, og lar meg fortsatt imponere av en del slike. Der er likevel noen idoler som ble knust i løp av helga.

Å komme seg ut og nyte Guds frie natur er fantastisk, og er noe som Ola Nordmann burde gjøre enda mer. Jeg elsker å gå tur i fjellet, og hjemlengselen til Norge bli forsterket kraftig når jeg ser flotte naturbilder og kjenner lysten til å bli mer kjent i den Norske fjellheimen. Samtidig fant jeg ut i løpet av helgen at det er noen naturlige grenser som man skal være litt forsiktig med å tukle med. Vi nordmenn er ikke skapt til å tusle rundt fra 4.500 m.o.h og oppover. Samtidig har det slått meg at jeg tror heller ikke vi er skapt til å rusle rundt i ca 50 minusgrader på en eller annen pol for å være den første på treski, den første med stålkanter, den første uten votter osv som når et eller annet punkt som du må ha GPS for å vite at du er på... Nei, tur skal være kos!!

Konklusjonen er at Børge Ausland, Erling Kagge, Roald Amunsen og alle de andre har falt ned fra stjernehimmelen. Nå fremstår de som idioter og strebere. Det er kun en grunn til å presse seg forbi de vanlige grensene, og det er å kunne skryte av turen. Å forlate venner og familie for å være alene på en fjelltopp eller i et isøde i flere uker for å skulle ha noe å skryte av er ikke annet enn ren og skjær galskap og idioti. Ja, jeg mener det Børge og Erling. Det eneste dere er for meg nå er noen stakkars strebere!


Beste hilsen meg!

(PS! Hodeverken har gitt seg, men sporene sitter)