Etter en og en halv time i bil skal de gå i omtrent 12 timer og håper å være på toppen en gang i morgen formiddag...
Det er ikke bare bare å plutselig komme på at man vil prøve seg på Misti når man egentlig bor i Juliaca, og bare er i Arequipa på ferie.. Vi fikk oss en god latter da Olav kom springende en halv time før avgang og lurte på om Andreas hadde en ekstra joggebukse.. :-) (Da hadde han vært her flere ganger i løpet av dagen på jakt etter andre klær..)
Han skal i hvert fall ha for pågangsmot og godt humør på tross av alle turklærne hans er i Juliaca! Hvis han kommer seg opp er det en del misjonærer som i hvert fall kan skryte av at de har hatt diverse klær og annet turutstyr på toppen av Misti:-)
Her står gjengen og venter på guiden. Det er ingenting å si på humør og pågangsmot, til tross for at Christian (i midten) er syk og "neddopet"...
Konene (her representert ved Veronica Tjelle) må bare le av hele oppstyret og håpe at de kommer seg helskinna både opp og ned..
Vi satser på at det verste som kan skje er at de kommer ned med hodepine og litt såra stolthet..
Her er en som er skikkelig klar for tur!
Olav og Christian (tysk misjonær som Andreas går på språkskolen sammen med) ser overraskende lyst på å skulle traske oppover et bratt fjell hele natta...
Guttene hadde planer om å prøve å sove litt i løpet av dagen, men det ble det ikke noe av..
Guiden og sjåføren ankom faktisk litt før tiden (skjer ikke så veldig ofte i dette landet..)
Vaktmannen og en del andre i gata lurte nok litt på hva som foregikk da sekker og annet utstyr ble pakket i bilen..
Guiden tar en gjennomgang for å forsikre seg om at alle har med seg det viktigste utstyret, blant annet vann og votter..
Her er gjengen klar til avgang.. Foreløpig ved godt mot, så får vi se hvordan humøret og formen er når de dukker opp en gang i løpet av dagen i morgen...
Fortsettelse følger... :-)
3 kommentarer:
spennende spennende:) Håper de klarer det. Lurt å ta alt på en tur, og ikke overnatte på vei opp tror jeg. Artig å følge med på bloggen deres. Er det godt å være tilbake i Arequipa Margrethe? klem fra Linda
Jaja...vi får håpe at andreas kan følge seg inn i rekkene av misjonær(barn)som har klart å kravle seg til toppen av vulkanen. Tross mange år siden må jeg bare si at undertegnede har det overraskende klart i minne. kaldt og slitsomt - veldig slitsomt..men til toppen skulle vi - og til toppen kom vi!Vi ønsker lykke til:) klem anette
Føler absolutt du er en smule skarp og ukontrollert i formuleringene av mine forberedelser. Du skulle bare visst at jeg kun gjorde dette for å ha en unnskyldning for å komme bort til dere for å sjekke at alt gikk bra med Andreas og pakkingen. Dessuten var det meste av utstyret jeg brukte mitt eget, både bokseren og skoa var nemlig mine. For tenk! Hilsen anonym.
Legg inn en kommentar