Så skjørt så skjørt

Jeg har heller ikke så mange ord i dag. Jeg har nå sittet og sett gjennom bildene fra helgen enda en gang. Det er sterkt, nesten uvirkelig. Spørsmålene er så mange flere enn svarene.

Først litt informasjon: Det som har skjedd er at en jente på 28 år døde torsdag morgen. Denne dama het Sandra og var kona til Maximiliano som er sonepastor i Crucero og promotor på skolen Servios de Dios i Crucero. I tillegg til at Maximiliano nå har blitt enkemann mistet også Carina på 6 år sin mor. Sandra omkom på vei til sykehuset på grunn av komplikasjoner i forbindelse med et svangerskap som var syv måneder på vei. Jeg kjente ikke Sandra, men siden Maximiliano begynte i sin jobb ved nyttår har jeg hatt kontakt med han siden vi har prøvd å ta tak i noen utfordringer på skolen Servios de Dios.

For det første så føles det så utrolig vondt å oppleve det som skjedde. At en så ung jente med så mange store ønsker for sitt disippelliv bli hentet hjem på denne måten er ikke mulig å forstå for en menneske i denne verden tror jeg. I tillegg så er det stor sjanse for at om de hadde bodd nærmere et sykehus så kunne utgangen blitt annerledes. Med mitt norske syn på helsetjenester så føles det derfor så vondt å se at slikt må skje. Når jeg som er oppvokst i et av verdens rikeste land, og med kanskje det beste helsesystemet som er (selv om vi klager) så er det bare rett og slett tungt å se at det går så mange liv tapt i Peru fordi de ikke har de mulighetene vi har. For å sette ord på de følelsene jeg sitter på så føles det rett og slett så unødvendig og brutalt. Nesten utenkelig.

I salme 8 står det: "hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det?" Jeg må innrømme at når man er i en slik situasjon som vi hadde i helga så kan man lure på hvor Gud er? Hvorfor reddet han ikke dette barnet sitt som brant slik for sine ikke-kristne venner og familiemedlemmer i Crucero? Jeg vil nok aldri finne svaret på det. Likevel så skal vi få lov til å tro på dette bibelverset. Gud har ikke vært fraværende. Han har vært nærmere enn noen andre, og han kan bidra mer i sorgprosessen til Maximiliano og Carina enn noen andre.

På dette bildet ser dere Maximiliano og hans mor til venstre. Faren nådde aldri begravelsen. Til høyre kan dere se litt av faren til Sandra.

På bloggen til Anne Lise og Knut Bjørn kan du lese mer om denne saken:
http://alkbskyttemyr.blogspot.com/2010/09/dobbel-sorg.html

Få ord

Hei kjære venner!

Jeg kommer til dere får å be om hjelp. For noen minutter siden fikk jeg beskjed om at kona til en av de jeg har jobbet ganske nært med i det sist har dødd. Dette er så nytt ar vi er ikke helt sikre på hva som har skjedd, men vi vet at hun døde på vei til sykehuset. Dette har skjedd i Crucero som ligger ca 3 timers kjøring videre inn på høysletta fra Juliaca. Vi reiser til Crucero nå med en gang tre av oss misjonærer. Jeg kommer derfor tilbake med mer informasjon når jeg vet noe.

I og med at jeg ikke har snakket med noen i Crucero enda går jeg ikke ut med navn, men skal komme tilbake til dette. For de som kjenner arbeidet i Crucero godt så kan de heller sende meg en mail hvis det er mer de lurer på.

Jeg ønsker først og fremst at dere nå kan være med i bønn for de som nå er igjen. Jeg kjenner ikke til familiene til den døde eller den etterlatte, men hvis de ikke er kristne så er dette med begravelse noe som er stor utfordring også. Be derfor for den etterlatte og de pårørende til det som har skjedd i Crucero.

Jeg har også hatt mageproblemer over en ganske lang periode nå og skulle til spesialist i kveld, det må nå utgå. Fint om dere også kan huske på meg at jeg ikke får for store problemer med magen eller hodet. Be også for Anne Lise og Knut Bjørn som blir med.

Takk!

Endelig er bøkene her...!!!

Endelig er biblioteket til Setela kommet på plass!
Det har tatt over 8 måneder med iherdig jobbing for å få overflyttet de

8928 bøkene fra Sucre til Arequipa.


Men i ettermiddag kom de altså endelig gjennom tollen her i Arequipa.

Lærere og studenter hjalp til med å lesse av lastebilen.

Blide studenter mente at de tyngste kassene nok inneholdt gresk-bøkene.. :-)

Det gjenstår en del jobbing og sortering før bøkene er på plass i hyllene, men nå er de i hvert fall på plass på biblioteket!

Noen feriebilder..

Vi hadde en veldig koselig ferie sammen med farmor og farfar i nord-Peru. Det ble lest et ukjent antall bøker, badet et ukjent antall timer og ellers kost masse.. :-)

Siste byggetrinn på Martin Lutero

Fredag for snart en uke siden ble taket lagt på den siste bygningen som skal bygges på Martin Lutero med midler fra Norge. Dette bygget skal romme to klasserom og en datasal. Temperaturen i Juliaca er fortsatt så lav at de må være ferdig med å støype i 4 tiden for at det ikke skal bli problem med at det fryser det som de nettopp har fått satt opp.

Ellers så er det ganske rolig på skolen nå. Elevene har nå fri i to uker i forbindelse med nasjonaldagene. Lærerne kan fortelle at de ut over i året har fått et veldig godt forhold til mange av elevene og lærerne får derfor bidra også med det som går ut over selve skolearbeidet.

Rettsprosessen rundt avtalen med staten fortsetter å dra ut. Etter at vi også vant 2. runde i Puno har nå skolemyndighetene anket til Lima. Altså 3. rettsinnstans. Dette plager oss lite. Vi er sikre på å vinne i og med at vi har alt i orden. Det eneste myndighetene oppnår er å dra ut tiden. I Lima er vi enda sikrere på en ryddig prosess også.

Problem med jobben..

Det er ikke spesielt kjekt å være misjonær i juni. Da er det tid for at misjonærer som er ferdig med perioden reiser hjem. Slik også i år. Nå er det bare en drøy uke så vil flere familier forlate landet.

Det er en liten omtrent ubetydelig detalj som likevel er litt hyggelig når noen reiser, og det er at det legges igjen en del. For noen dager siden kom det en bunke blader som vi kunne få overta. I kveld har jeg brukt en time i godstolen sammen med Tommy & Tigern, og det har ikke vært få ganger at jeg har brutt ut i høy herlig latter. Men jeg kom også over noe som ikke var så festlig. Jeg har jobbet ganske mye i det siste med informasjon i kirka. Ikke bare den informasjonen som skal ut, men også den informasjonen som hentes inn før en beslutning. Det skjer for ofte i kirken her også at avgjørelser må gjøres om på grunn av at de ble tatt på et for tynt grunnlag. Jeg har til og med hevdet at dette har vært viktig for effektiviteten. Men Tommy gav meg i dag en lekse som tyder på at min undervisning har vært feil.. (trykk på tegneseriestripen for å få den stor..)

Innvielsesfest på Setela

Lørdag 5. juni hadde vi innvielsesfest på Setela. Etter 7 måneders bygging er endelig lokalene ferdige.

Det ble en fin dag med strålende sol (som vanlig) og god stemning.


















Geirmund ledet første delen som var den offisielle åpningen og overrekkelsen av lokalene.











Ingeniøren Anibal har vært byggmester og prosjektleder og fortalte litt om prosessen og byggene.











Bibellesning og bønn hører med. Kristina stilte seg ved siden av Felix (lærer) og foldet hendene..



































Det er ingen innvielse uten snorklipping og avduking av plakett...
Kristina syns dette var stas...


Etter selve innvielsen var det gudstjeneste i storsalen i 2. etasje.

Elevene stod for sang og musikk. Veldig flott!!

De fremførte også en sang fra Fil. 1:6 om at Gud fullfører det verket han har begynt på i oss. Det er det ønsket vi har for Setela og de som holder til der...


Salen var helt full, og vi hadde gjester fra både Ecuador, Bolivia, Chiclayo, Lima, Juliaca og Cusco i tillegg til mange fremmøtte fra Arequipa. Veldig stas!





Etter gudstjenesten var det middag til alle de fremmøtte. Veldig kjekt med sosialt fellesskap, både på kjøkkenet..





...og ute. Vi fikk låne uteplassen til den norske skolen, i og med at vi ikke er ferdige med å plante plenen på området utenfor Setela.


På siste bildet er undervisningsbygget rett frem og leiligheten der familiene bor til høyre. Vi er veldige glade for at byggingen endelig er ferdig, og vi er både stolte og fornøyde med resultatet. Men ikke minst håper vi at Setela skal bli til velsignelse både for elevene som går her og for kirkene som har sendt dem, og som de skal tilbake til om tre år.