Tusen takk

Hei igjen kjære leser.

Sitter nå på flyplassen i Lima. Hvis det er noen som tror at livet som misjonær er kjedelig så er det ikke riktig. Skal si litt hva som har skjedd de siste dagene.

Søndag morgen stod jeg opp, og i det jeg kom ut av dusjen ringte telefonen. En rådgiver for en som sitter i kongressen ville møte en fra misjonen for å hjelpe oss med at noen foreldre hadde planer om å okkupere skolen Martin Lutero. Det ble ikke noe gudstjeneste den dagen, men derimot skopuss og forberedelse. Jeg fikk treffe denne rådgiveren og lagt frem vår sak. Han gjorde det han kunne, og skolen fikk hjelp av politi slik at ting gikk OK, og elevene fikk sin undervisning.

Mandag var det mye telefonkommunikasjon med Juliaca, men det gikk OK. Mandag kveld var det en ny kjedelig telefon om at det var planer om å okkupere tirsdag også. Vi fikk kontakt med politiet igjen, og de dukket opp tirsdag også slik at elevene fikk komme inn. Klokken var ca 10.00 da telefonen ringe om at det ble møte med skolemyndighetene der misjonen måtte møte. Geirmund og jeg satte oss i bilen med en gang og kjørte i 4 timer til Juliaca, deltok på møtet, og kjørte tilbake i 4 timer. Det var som å kjøre hjem fra en norsk møteuke en kveld i januar. Det var tåke og det var snøvær. Da vi kom under 3.500 meter forsvant snøen, og vi kom hjem til kjære Arequipa der vi rakk de siste minuttene av en avskjedsfest til noen svenske misjonærer som skal flytte fra Arequipa til en by i Nord-Peru.

Onsdag morgen stod jeg opp 5:35. Lima stod for tur. Etter en lang dag med forberedelser møtte vi to kongresister og en rekke rådgivere. Det var lederen for de som representerer Puno fylke og en til. Det var utrolig hyggelige mennesker som tok i mot oss på en strålende måte i et stort møterom. Alt ble filmet og tatt opp på bånd. Geirmund fikk lagt frem saken på en strålende måte, og jeg fikk komme med noen ord jeg også. Vi ble trodd på alle punkt, og er lovet hjelp. Vi er helt overbevist om at din bønn de siste dagene har vært med på å prege utfallet av det møtet, og at det i det hele tatt var mulig å få til. En av våre advokater sa at vi virkelig måtte ha Gud med oss, for det skulle egentlig ikke være mulig å få til et slikt møte på så kort varsel. Tusen takk skal du ha! Vi setter pris på om du fortsetter å huske på Martin Lutero i dagene som kommer!

Nå sitter jeg på flyplassen i Lima og venter på et fly som skal gå til La Paz. Jeg er på ingen måte den tøffeste når det gjelder å reise alene. Tror faktisk det er første gang at jeg skal på en internasjonal flygning uten min kjære som alltid hjelper i slike situasjoner. Flyet kommer frem like over midnatt og jeg er fremme på hotellet i La Paz litt før kl 02 i natt, når dere i Norge har kommet i gang med arbeidsdagen. Kurset i La Paz er et kurs som bistandsnemnda arrangerer om sosial utvikling. Gleder meg veldig! Søndag er jeg tilbake i Arequipa og klar for nye utfordringer der.

Dette er utfordrende, spennende og meningsfylt. Tre ting på en gang!! Jo da, til tider ganske slitsomt også, men jeg skal få tid til å slappe litt av også!!