Klare til skolestart på Setela

Her er størstedelen av "Setela-familien" som rektor Tor Egil (Høgsås) kalte oss i går.. Vi hadde velkomstfest for studentene og deres familier.
Alltid litt spennende når mennesker som ikke kjenner hverandre skal leve og studere tett på hverandre, men jeg er optimistisk etter å ha vært sammen med denne gjengen noen timer i går.. Mye latter og god stemning, det er et bra utgangspunkt!

Jeg (Margrethe) skal jobbe litt som lærer og litt i administrasjonen, og gleder meg til det! Det blir spennende å se hvordan Gud har tenkt å forme og bruke både studentene og seminaret!

Dette er det som i nær fremtid (ifølge byggmesteren..) skal bli hovedbygget med klasserom, bibliotek, datasal, kontorer og kapell. For ikke å snakke om en flott takterasse der man har utsikt over hele Arequipa by.
Bygget er ikke helt klart til innrykk enda så vi starter undervisning i lokaler som vi låner av en av kirkene våre.




Dette er studentboligene. Her er det 6 leiligheter der familiene skal bo, og til høyre ligger det et bygg som rommer 12 hybler der de enestående skal bo..

Det er morsomt og lærerikt å følge med på byggeprosessen; et skikkelig kulturstudium i seg selv.

For et par uker siden var jeg ute og handlet inn vanntankene som er på bildet (en i forkant + to på taket + en til hovedbygget). Dette er 2500 liters vanntanker som tar litt plass. Utenfor butikken hvor jeg hadde handlet stod det en liten lastebil som ville frakte tankene for meg.. Jeg var litt skeptisk, for jeg syntes ikke det så ut som om det var nok plass, men jeg hadde ikke noe bedre alternativ.. Sjåføren +5-6 butikkmedarbeidere holdt på i en times tid for å få plass til fire tanker på et lasteplan som bare rommet 1!! Det endte med at en to tanker lå på lasteplanet (den ene stakk et godt stykke ut bak..) og en tank ble surret fast oppå disse to.. Den fjerde måtte finne seg i å stå oppå førerhuset.. Jeg var imponert over innsatsen til disse guttene, og jeg angret bittert på at jeg ikke hadde tatt med meg kameraet...
Lastebilen hadde sett sine beste dager, for å si det mildt, så jeg satt litt med hjertet i halsen mens vi kjørte opp til byggetomten, spesielt da sjåføren kjørte på rødt lys mens tankene hoppet på taket..

Det som virkelig fascinerer meg, og som jeg syns er så fantastisk med menneskene her, er at ALT KAN FIKSES! Å få plass til fire tanker på et lasteplan som bare har plass til en er ikke noe problem...