Et enkeltmenneske

4.100 meter over havet, langt langt inne på høysletten i Peru ligger der en liten landsby, Crucero er navnet. Utkjent for misjon er den ikke, men det var første gangen jeg fikk besøke stedet nå for en god uke siden. Jeg var heldig. Jeg fikk se Crucero på det vakreste midt i innhøstingen. Crucero er en by for bønder.

Lørdag kveld var det tid for filmkveld, og filmkveld er festkveld. Ikke lenge etter møtestart var det vanskelig å oppdrive benkeplasser i kirken. Og det krelte av unger, flotte unger, blide og fornøyde unger. Likevel var det noe spesielt.

På grunn av andre arbeidsoppgaver i Juliaca ble turen borte fra mine to døtre ca en uke. For meg var det mer enn nok. Likevel har jeg mulighet til å ta meg tid til å være sammen med dem, og til å gi dem den farskjærligheten som de trenger, og som det er så godt for meg å få gi. I Crucero traff jeg Dianet, en jente som jeg også fikk gi litt farskjærlighet til. Jeg kjenner ikke til familieforholdene hennes, men det var liten tvil om at hun hadde behov for nærhet. Hun plasserte seg med en gang helt inntil meg, og satt mesteparten av det fire timer lange møtet og holdt rundt overarmen min med begge sine hender. Hun fikk låne sangboken min, og las med stor interesse.

Jeg ble glad i Dianet. Jeg kommer til å be for Dianet. Jeg kommer til å be om at hun får mulighet til å lære Jesus å kjenne. Om hun fikk kjenne noe farskjærlighet fra meg denne lørdagskvelden var det bra, men det er kun en som kan gi henne fullkommen kjærlighet. Det er kun en som har dødd for henne, og som kan gi henne det evige liv. Sangboken min ble igjen i Crucero hos Dianet. Jeg ber om at jeg kan få flere turer til Crucero og hjelpe dem med bibelundervisning. Jeg ber om at jeg få være med å lede Dianet på den rette vei. Dianet er bare en av flere slike unge jenter og gutter i Crucero, men Jesus elsker enkeltmennesket. Har du lyst å være med å huske Dianet så er du hjertelig velkommen til det.