Kjærlighet og frustrasjoner

Hei kjære leser!

Det var veldig kjekt å være i Norge i en god måned, men det var også på mange måter kjekt å komme tilbake.

Her er det imidlertid ingen kjære mor. Når mye av min oppgave handler om å hjelpe kirka til å forbedre sine rutiner innen planlegging og budsjettering så er ikke høsten særlig avslappende. Så etter at jeg var ferdig med en liten mageinfeksjon som ønsket meg velkommen var det tut og kjør.

Jeg har deltatt på noe som heter CCC møte (ikke spør meg hva det står for, i misjonen er vi nesten like rå på forkortelser som i forsvaret..), jeg har deltatt på mitt første styremøte i SIEMBRA som er forlaget til kirka der jeg har klart å blitt sekretær. Det som jeg har brukt mest tid på er å planlegge en presentasjon jeg skal ha for ledelsen i kirka om hvordan NLM i Peru og Norge ønsker budsjetteringen og rapporteringen fremover. For å si det akkurat som det er, jeg elsker jobben min!!!! Dette er akkurat det jeg ønsker å jobbe med. Ta tak i en og en ting og hjelpe dem til å bli bedre slik at de kan få brukt mer av sin tid på det som er viktig. Håper blant annet at om et år eller to kan vi få to ganger så mange studenter på bibelskulen ut av de ressursene som blir lagt inn der. Det føles utrolig menigsfylt å kunne se at der er virkelig ting som er mulig å gjøre noe med. Peruanerene har et uttrykk som heter "estoy en mi salsa" rett oversatt betyr det at jeg er i sausen min, men betyr noe sånt som at jeg føler meg som plommen i egget, eller fisken i vannet. Og nå så må jeg virkelig si at jeg gjør det!! Så står det fremdeles igjen å se hva vi får til. Det kan nok hende at det kommer noen innlegg om at det ikke gikk så kjapt alikavel, men der er vilje, og noen av lederne har tent skikkelig på noen av tankene mine.

Så var det baksiden av medaljen. Hva som var bakgrunnen til frustrasjonene til han under vet jeg ikke, men skal ikke se helt bort fra at vi kjenner på noe av det samme. Når en på svensk skal forklare en afrikansk fotballspiller som kanskje knapt nok kan engelsk om hvordan han skal oppføre seg på en fotballbane er det kanskje noen problemer underveis. Dere som sier at spansk er så lett har ikke opplevd mye i livet. Å lage en presentasjon eller å snakke om hva slags planer vi kan ha for bibelskolen klarer jeg. Jeg er litt redd at jeg kanskje av og til er litt for direkte for dette landet, og kanskje litt frekk uten å vite det, men jeg føler meg ikke helt hjelpesløs på det jobbmessige. Det er når det kommer til det å være venner med de andre på jobben, eller i kirka det bare stopper helt opp! Det å kunne komme med en god historie eller bare småprate litt. Jeg forstår av og til ikke en ting, rett og slett ikke en dritt (ja, mamma, ikke noe fint ord på en offentlig blogg, men det må til for å forklare hvor intens denne frustrasjonen føles). Det føles så utrolig nedverdigende, sitte der å late som jeg forstår mens jeg drar litt i smilebåndene samtidig som de andre storskratter. Jeg føler meg som en toåring eller noe slikt som ikke for uttrykt det som den så gjerne skulle. Lurer på hva de andre tenker når de ser mine falske miner, de må forstå at jeg ikke forstår en ting, men bare jatter med. Når jeg svarer på noe helt annet enn det de spør om. Jeg får lyst til å knuse noe! At jeg igjen skulle føle meg som en så liten idiot hadde jeg ikke planer om. Jeg skulle lett lagt 20.000 på bordet for å våknet opp og kunne snakke som min kone i morgen! Jeg har jo aldri vært noen språkekspert, men det å snakke på engelsk er ignen ting i forhold. Det er ikke ordene som alltid er så vanskelig, men det er måten de av og til klarer å sette dem sammen på spansk som setter meg helt ut. Var det deg, var det meg eller var det han vi snakket om? Hvorfor måtte de provosere Gud med å bygge der tårnet i Babel. Jeg kjenner nå at jeg kunne tenkte å vri øra rundt og kanskje litt til på de folka der.

Når meg blir så frustrert på ting så blir man også sliten. Det har derfor ført til at jeg ikke har fått gjort alt annet jeg skulle i det siste. Det er et par misjonsblad som ikke har fått det de ventet på og så videre. Jeg valgte faktiske å være hjeme fra Gudstjeneste sist søndag og heller lese en krimbok for å lese noe norsk i stedenfor spanske som jeg hadde fått nok av akkurat da. Den siste uken har vært bedre, har prioritert 9 timers søvn, det hjelper. Og slappet skikkelig av når jobbdagen er ferdig. Jeg får da ikke gjort alt jeg ønsker av utenomjobbting (bra ord), men det har vært nødvendig nå. Har ikke planer om å ta en Bondevik som var så populært for et par år siden..

Det er vel bare å gå løs og så får vi håpe at om at jeg om et par måneder kan skrive tilbake og si at nå har jeg tatt den første spanske spøken..:)