Jeg vil først gjerne komme med en beklagelse. Vi har skrytt på oss at vi skal prøve å oppdatere denne bloggen et par ganger i uken. Til tider har det gått bra, men de siste 6 ukene har det blitt langt mellom innleggene. Dette er bare å beklage.
Grunnen til at jeg er i stor beundring henger sammen med beklagelsen. Det er nemlig slik at jeg synes vi har en grunn til å ikke skrive så mye. Etter at vi fikk vår andre datter er det rett og slett ikke så mye mer tid til andre ting. Når språkskolen er ferdig er det rett hjem til middag og to jenter (egentlig 3, og ho som er aller eldst er ikke mindre oppmerksomhetssyk..) som skal ha sin oppmerksomhet. Det blir ikke mye godtatt at far setter seg ned med leksene etter middag. Da ender jeg opp med spanske verb og gloser til langt opp over ørene ut i de alt for sene kveldstimer. Det igjen fører til store gjesper som ikke tar seg ut i én til én undervisning.
Det er da jeg lurer på hva dere har gjort dere som har flere enn to? Og til og med tvillinger? Har dere stuet de bort? Latt dem grine til de gikk tom for tårer? Jeg vil bare at dere skal vite at jeg er imponert.
Jeg lover derimot bedring. Om en uke begynner Solveig i barnehage, og jeg har fått ordnet meg med leseplass på språkskolen og skal begynne å gjøre lekser før jeg kommer hjem. I tillegg begynner nå den mer normale misjonærtilværelsen å nærme seg, og oppgaver av mer allmenn interesse ligger ikke så langt frem lenger. Skrivelysten er det ikke noe å si på, så fortsetter du å følge med på livene våre håper jeg du vil få mange spennende stunder de neste månedene!
Når det gjelder valg av bilde søkte jeg på google etter beundring, og da var dette et av resultatene. Det er vanskelig å si hvem dette er, og håper derfor ikke jeg får problem med opphavsrett. I tillegg er bildet tatt i Alvdal og det innbiller jeg meg er en plass som kun eksisterer i Kjell Aukrust sin verden. Derfor liten sjanse for at fotograven er en aktiv bruker av vår blogg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar