En ulykke kommer skjelden alene, og da er det godt å ha en feltleder

Jeg hadde bare akkurat kommet meg frem til språkskolen og hatt undervisning i 10-15 min i går før jeg måtte returnere med en plastpose i hånden. Slik går det når man tror på plakater, og spiser jordbær... Jeg tilbrakte derfor mye av gårsdagen i sengen, men ut på ettermiddagen kom jeg meg å bena. Da var det neste problem:
Vasken begynte plutselig å lekke ganske mye. Vi prøvde å ringe en rørlegger og greier, men ingen kunne komme. Min kunnskap innen rørleggerkunsten er omtrent 0, og det hjalp ikke på inspirasjonen at jeg ikke var noe særlig i form.

Da var det bare å ta telefonen fatt en gang til og ringe til lederen på feltet, Ivar Eiken. Han troppet opp med en pose med verktøy. Det var klart at dette hadde han gjort før. Ut på kvelden kom det frem at han til og med har måttet bidra med å lære opp rørleggere og elektrikere på fjellet her i Peru. Han fikset badet vårt slik at det ble som nytt! Vi retter en stor takk til vår feltleder som kan det meste!
Det er en stor trygghet for oss ferskinger å ha drevne misjonærkolleger som kan det meste..!